Vestsvensk krimlitteratur og Nordic Noir

I kjølvannet av bøker og filmatiseringer blomstrer den svenske krimturismen, og i Vest-Sverige er det kort avstand mellom de fiktive mordåstedene. Den nysgjerrige krimbokleseren kan følge i forfatternes fotspor fra Bohusläns kystidyll og Dalslands skoger, til Västergötlands kulturlandskap og Göteborgs urbane storbymiljøer.

Når vi snakker om kriminalromaner fra Sverige og de nordiske landene benyttes ofte samlebegrepet Nordic Noir. Men hva siktes det egentlig til når man snakker om Nordic Noir?

Hva er Nordic Noir?

Maj Sjöwall og Per Wahlöö som skrev politiromanserien Roman om en forbrytelse (1965–1975), regnes som forløperne til Nordic Noir. Tidsmessig er likevel hovedfokuset på de siste tiårene, fra da Henning Mankell i 1991 ga ut den første Wallander-romanen, Morder uten ansikt.

Noen ganger sies det feilaktig at Nordic Noir er en sjanger, mens det faktisk er et geografisk samlebegrep som inkluderer alle detektivhistorier fra de nordiske landene. Altså en mengde ulike krimvarianter og genrer, alt fra blodige seriemorderthrillere til barnemysterier, politiromaner og humoristiske, koselige detektivhistorier. Når det gjelder film og tv benyttes begrepet også ofte for å beskrive en spesiell estetikk som er mørk, melankolsk og voldsom, men dette gjelder bare for en liten del av utvalget når det gjelder bøker.

I bokform er Nordic Noir så mye mer, og skal en oppsummere hva alle disse forskjellige krimhistoriene har til felles, er det bedre å fokusere på innhold enn estetikk. Det typiske for Nordic Noir er for eksempel sterke kvinneskikkelser, en diskusjon rundt velferdsstaten og aktuelle samfunnsfenomener, samt et sterkt fokus på natur- og miljøskildringer.

Sterke kvinner og svensk likestilling

I Sverige og de øvrige nordiske landene har vi nådd relativt langt når det gjelder likestilling, og dette speiles i krimromanene. En majoritet av de svenske krimromanene har kvinner i hovedrollen, og disse pleier å være både sterke og komplekse – noe som selvsagt appellerer til mange lesere, ikke minst kvinner. Et godt eksempel er politikonstabelen Irene Huss i Helene Turstens Göteborg-romaner. Huss har ikke bare mange baller i luften ifm. karriere og familieliv, hun har også vært europeisk mester i jiu-jitsu.

En annen ting som ofte appellerer til lesere fra andre land, er å lese om menn som tar seg av hus og familie. Det er få land som har kommet like langt som Sverige når det gjelder foreldrepermisjon. Her kan vi for eksempel nevne Camilla Läckbergs politibetjent Patrik Hedström, som med jevne mellomrom har pappapermisjon og jobber med å ta seg av barn, hus og hjem. Alt mens kona, forfatteren Erika Falck, er ute og løser mordmysterier blant klipper og skjær i det bohuslenske kystsamfunnet Fjällbacka.

På morderjakt i velferdsstaten

I sine politiromaner «avslørte» Maj Sjöwall og Per Wahlöö ulemper ved den svenske velferdsstaten. Siden den gang har detektivromanene vært den litterære sjangeren der man i Sverige belyser aktuelle samfunnsfenomen- og problemer. Dette sterke fokuset på samtidens politiske og sosiale spørsmål gjør at svenske detektivromaner skiller seg ut internasjonalt. I utlandet utvises en viss nysgjerrighet rundt de nordiske velferdsstatene, som tilsynelatende avspeiler en vellykket kombinasjon av sosialisme og kapitalisme. Det kan vel ikke være så bra? Eller?

Krimromanene gir leserne et dyptgående innblikk i velferdsstatens hverdag som utenforstående ellers ville hatt vanskelig for å tilegne seg gjennom nyhetsbildet. Som når Lina Bengtsdotter skildrer det gamle tettstedet Gullspång med fortapte ungdommer, rusproblematikk og fattigdom. Eller når Åke Edwardson i sine politiromaner om Erik Winter følger i fotsporene til forfatterne Sjöwall-Wahlöös og Mankell, og i et kjærlighetsfullt skildret Göteborgsmiljø tar opp temaer som gjengkriminalitet og vold i nære relasjoner.

I Mariette Lindsteins Dimön-serie tas et annet samfunnsproblem opp. Handlingen er lagt til en fiktiv øy utenfor kysten av Bohuslän. Forfatteren var selv medlem av Scientologi-kirken i 25 år og kjempet lenge før hun lyktes med å bryte med sekten. I krimromanene sine skildrer Lindstein hvordan sekter lokker og lurer folk, og hvor skadelig og farlig det kan være.

Den svenske naturen – et eksotisk miljø

Helt siden middelalderens visediktning har den svenske litteraturen vært preget av et sterkt fokus på natur- og miljøskildringer. Dagens krimtradisjon bærer fortsatt preg av dette. Sverige er i tillegg et av Europas tynnest befolkede land, og for internasjonale lesere fremstår den svenske naturen ofte som noe eksotisk med idyllisk skjærgård, ville skoger, dype sjøer og vidstrakte fjell. Her har vi sommerens lange lyse netter, og vinteren med snø, kulde og mørke – de sterke kontrastene mellom de nordiske årstidene fascinerer leserne.

Bohusläns kystnære landskap med sine karrige klipper, det alltid tilstedeværende havet, den gamle fiskerkulturen og sommerturismen, har inspirert mange svenske krimforfattere. Mest kjent er kanskje Camilla Läckberg. Allerede i 2003 plasserte hun kystsamfunnet Fjällbacka på det svenske krimlitteratur-kartet. Men mange har fulgt i hennes spor. Ann Rosman lar sine mordmysterier utspille seg på øya Marstrand, hvor hun forankrer dem dypt i stedets dramatiske historikk. Kristina Ohlsson har valgt Hovenäset nord for Kungshamn som ramme for sin Strindberg-serie, og i Anna Ihréns bøker står Smögen i fokus.

Også det vestgøtske kulturlandskapet med sine sletter, skoger og de mange kirkene har lokket de svenske krimroman-forfatterne. Kristina Appelqvist lar handlingen i bøkene sine utspille seg delvis i Skövdetrakten, og delvis rundt Mjöbäck nede i Sjuhäradsbygden. Selv vokste Appelqvist opp i Mjöbäcks prestegård, og hun har stor forkjærlighet for kirkelige miljøer. Også Christina Gustavsson beveger seg i Sjuhäradsbygdens varierte natur, men hun har valgt Tranemo som utgangspunkt for sin Västergötland-serie «Brännpunkt». Der har hun funnet frem til spennende åsted-miljøer ved for eksempel Gräne gruve. I Boråstrakten har også Håkan Nesser plassert den fiktive sentralbyen Kymlinge i Barbarotti-serien.

Også de gamle vestgøtske tettstedene er populære i krimromaner. Mens tidligere nevnte Lina Bengtsdotter skildrer det gamle industrisamfunnet Gullspång i nordøst, har Kamilla Oresvärd valgt Vargön i nordvest. I Oresvärds bøker spiller den dramatiske naturen rundt Vargön ofte en sentral rolle. Som for eksempel når en nygift brud i seriens første bok «Brudslöjan» blir funnet død ved Skäktefallet, det dramatiske fossefallet som på folkemunne kalles for nettopp Brudesløret.

Dalslands dype skoger og mange vassdrag er som skapt for spennende detektivmysterier. Susanne Jansson har valgt de skumle myrområdene nord i Dalsland som mystisk – og mytisk – kulisse i boken «Offermossen», mens Helen Tursten innleder sin vestsvenske serie om politibetjenten Embla Nyström med elgjakt. Hennes bok «Jaktmark» utspiller seg i et vilt og storslått skogslandskap, også det nord i Dalsland.

Nordic Noir – et krimlandskap i endring

Frem til Stieg Larssons Millennium-trilogi ble utgitt var politiromanen den dominerende genrevarianten i Sverige, noe som i stor grad kan forklares med svenskenes generelt høye tillit til politiet. Politiromaner er fortsatt populære, men Larssons suksessrike måte å kombinere elementer fra ulike krimgenrer har inspirert til bredde og variasjon i tilbudet.

I dag inneholder den vestsvenske krimfloraen alt fra smarte og relativt blodløse detektivhistorier, til voldsomme og actionfylte fortellinger. Kristina Appelqvist tidligere nevnte bøker tilhører førstnevnte kategori. Det gjør også Marie Hermanssons fascinerende Göteborghistorier som aktualiserer virkelige hendelser og steder på 1920-tallet. Den andre ytterligheten eksemplifiseres av hardkokte politiromaner med thriller-elementer av Camilla Ceder, Ingrid Elfberg, Tony Fischier og Christina Larsson, forfattere som alle hovedsakelig skriver om Göteborgs storbymiljø.

Men det majoriteten av dagens svenske detektivhistorier – av det som så ofte kalles Nordic Noir – har til felles, uansett genrevariant, er de sterke kvinnene, det kritiske blikket på samfunnet og de kjærlighetsfullt skildrede miljøene.

Velkommen til en oppdagelsesreise langs dine favorittdetektivers gater og stier her i Vest-Sverige!

Oppdag den fantastiske naturen og kulturen og dykk enda dypere ned i krimromanenes spennende univers.

Mer om litteratur i Vest-Sverige